Artsforvaltning i bakvendtland

Artsforvaltning i bakvendtland

Monark har fått avslag av Fylkesmannen på flytting av en utrydningstruet art til naturreservater som kan sikre overlevelse for arten. Begrunnelsen kan overraske noen.

Etter at norsk skogbruk ble et maskinelt flatehogstskogbruk etter 2. verdenskrig har den sterkt truede (EN) lavarten huldrestry vært i stor tilbakegang. Flatehogst har ødelagt leveområder, ført til uttørking av eksisterende forekomster og hindret arten i å spre seg. Moderne skogbruk er ansvarlig for at også denne skogsarten befinner seg i en alvorlig situasjon.

Huldrestry kan ikke spre seg til nye leveområder ved å slippe sporer ut i luften slik mange andre lavarter kan. For å bidra til at arten ikke dør ut søkte derfor Monark sammen med spisskompetanse på huldrestry og lav, Fylkesmannen om tilatelse til å flytte biter av laven fra områder der den er livskraftig, til eksisterende naturreservater.

Fylkesmannen skriver i avslagsbrevet at prosjektet er svært interessant, men kommer deretter med flere grunner til å avslå søknaden. Avslutningsvis kommer begrunnelsen som trumfer de øvrige: “[Fylkesmannen] ser også at det vil være et behov for en dialog med skognæringen før det gjennomføres tiltak med spredning av trua arter i skog, slik at tiltakene kan gjennomføres uten å komme i konflikt med skogbruksinteressene. Med bakgrunn i dette har vi derfor ikke funnet å kunne innvilge søknaden om tilskudd til deres prosjekt i år”.

Monark mener avslaget er et eksempel på hvor stor makt skognæringen har i norsk naturforvaltning. Norske miljømyndigheter kan ikke gjennomføre en faglig forankret artsforvaltning i norske naturreservater og verneområder, men må spørre skognæringen om lov til å gjøre tiltak for å sikre overlevelsen til en utrydningstruet art. Dette til tross for at skogbruket er grunnen til at arten er utrydningstruet.

For i bakvendtland, der kan alt gå an.

Skrevet av Thomas Krogh

Leave a Reply

Your email address will not be published.