Monark finner truede arter i skog godkjent for flatehogst – 2018

Monark finner truede arter i skog godkjent for flatehogst – 2018

Skognæringen har ikke kontroll på naturverdiene der det flatehogges. I 2018 kontrollerte Monark 13 områder godkjent for hogst, i 11 av disse ble det funnet truede arter.

Monark gjennomfører artsjakter i artsrik, naturlig skog i Oslomarka. Både potensielle verneområder og hogstmeldt skog som snart flatehogges, blir oppsøkt. Blant flere hundre områder som skulle flatehogges i 2018, gjorde Monark et kvalifisert utvalg av 13 områder for kartlegging. I 11 av disse 13 områdene ble det funnet truede (VU) og/eller sterkt truede (EN) arter.

Etter at Monark har funnet truede arter i et område som skal flatehogges, publiseres funnene i Artskart og meldes inn til kommune, hogstselskap/grunneier. Deretter sier reglene at skogmyndighetene eller hogstselskap/grunneier skal sørge for at person med skogbiologisk kompetanse vurderer om det bør etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området der det er funnet truede arter. Det er svært sjelden dette blir gjort, istedet gjensetter den som hogger en hensynssone rundt artsforekomsten. En hensynssone er en liten flekk med skog som kanskje kan hindre at artsforekomsten tørker ut og dør.

Stort tap av biologisk mangfold
Hva skjer med de truede artene i alle områdene Monark ikke har kapasitet til å undersøke? Der blir det flatehogst fordi artene er ikke kartfestet. Resultatet er ytterligere tap av rødlistede og truede arter som skulle vært spart for hogst. Kunnskapsgrunnlaget som skogbruket er lovpålagt å forholde seg til, finnes ikke.

Mer enn 75% av skogene våre har til nå vært flatehogd. Flatehogst og annen bruk av skogarealer har bidratt til at verdens dyrebestander er redusert med gjennomsnittlig 60% siden 1970. Omtrent halvparten av Norges truede arter lever i skog. Skognæringen skal ta miljøhensyn blant annet ved å spare truede arter, men næringen vet ikke hvor de befinner seg. Ønsker næringen å vite det?

En bedriftsøkonomisk forvaltningsmodell for Norges skoger
Skognæringen lager selv regelverket som avgjør når natur og miljø skal hensyntas. Funn av truede arter reduserer inntjeningen for næringen fordi skog må settes igjen. Artsundersøkelsene koster i seg selv penger (med mindre frivillige organisasjoner som Monark utfører dem). Er det rimelig at næringen selv lager reglene, praktiserer utøvelsen av reglene, gjennomfører evt etterkontroller og utmåler sanksjoner? Landbruksdirektoratet skriver om skogsertifiseringen: “Prinsipp: der næringen har standarder, kontroll og sanksjonering – bør ikke skogmyndighetene drive dobbeltkontroll.”

Skogforvaltningen i Norge er ikke underlagt en helhetlig økosystem-tankegang. Skogforvaltningen er overlatt til næringsinteresser og styrt av skognæringens behov for bedriftsøkonomisk avkastning. Fellesskapets naturverdier forvaltes etter bedriftsøkonomiske prinsipper, der målet er størst mulig avkastning på hver krone investert. Dette medfører en stadig økende belastning på det biologiske mangfoldet og forringelse av økosystemene.

Noen vil spørre om legitimiteten av et slikt system.

Skrevet av Thomas Krogh

Monark er en non-profit, frivillig basert miljøorganisasjon som arbeider for bevaring av biologisk mangfold.

Leave a Reply

Your email address will not be published.