Skog redder oss fra klimaendringer

Skog redder oss fra klimaendringer

I tillegg til verdien for friluftslivet står skog for en stor andel av Norges karbonfangst og karbonlagring. En ny rapport fra NINA viser at enorme mengder karbon er lagret i naturen. Skog og fjell har de største lagrene. Skogsjorda i Norge utgjør et lager av karbon på ca. 2,2 milliarder tonn, høyest er lageret i naturskoger (1). Karbonet er skeivt fordelt under og over bakken, hvor omtrent 85 % av karbonet er lagret i skogsjorda og lite i trærne. Grunnen til at de nordlige skogene lagrer så mye karbon i bakken, finner vi i samspillet mellom trær og sopp- som heter mycorrhiza. Når trærne tar opp CO2 går 1/3 av karbonet ned i røttene og overføres til soppnettverket i bakken.

Til tross for at tropisk skog dekker et større areal enn boreal skog, er karbonlagret langt større i de nordlige skogene enn i de tropiske på grunn av større mycorrhiza-aktivitet i nord. Norske skoger er en del av taigaen, det boreale barskogsbeltet, som er verdens største karbonlager.

Trær spiser CO2 til frokost, lunsj og middag og jobber til alle døgnets tider med å fjerne CO2 fra atmosfæren. Ifølge en rapport fra skog og landskap (NIBIO) kan den samlede produktive skogen i Norge potensielt ta opp 40 millioner tonn CO2 årlig. Dette tilsvarer nær Norges samlede årlige CO2-utslipp! (2) I dag sluker skogen drøyt halvparten av Norges årlige CO2-utslipp. Grunnen til at skogen i dag tar opp mindre CO2 enn den evner, er at halvparten av tilveksten i skogene hogges hvert år.

Det er mest karbon lagret i de eldste naturskogene fordi disse skogene har hatt lengst tid på seg til å hamstre karbon. Naturskoger er også svært viktig for det biologiske mangfoldet. Seksti prosent av Norges dyr og planter bor i skogen og mange er avhengig av et stabilt skogsmiljø over lengre tid med gamle trær, dødved og et variert skogbilde. Dødved alene frembringer mer enn en million ulike livsmiljøer og er svært viktig for å opprettholde mange samfunn av organismer slik som pollinerende insekter, fugler, sopp og lav.

Hvor mye naturskog har vi i Norge?

En fersk NIBIO rapport fra april 2020 sier at 30% av den produktive skogen på landsbasis er naturskog. På Østlandet er andelen naturskog bare 10% for rikere skogtyper. Naturskog i hele landet har hatt en nedgang på gjennomsnittlig 50 % siden 1990 (3). Dersom utviklingen fortsetter i samme tempo, vil naturskogen, utenfor verneområder og naturtyper, være hogd om 30-50 år, og erstattet med kulturskog. I dag består skogene av omtrent 75% tilplantet kulturskog. Disse beregningene er basert på tall fra landskogstakseringen som gjennomfører en representativ kartlegging av prøveflater. Foreløpig er det ikke kjent hvor i landet de eldste naturskogene befinner seg. Tilgjengelig data fra skogbruksplaner skiller ikke mellom eldre kulturskog og eldre naturskog. Det er viktig å vite hvor i landet de eldste naturskogene befinner seg for å sikre god forvaltning av skogene våre. Skogmeldingen, der regjeringen har sagt at de vil kartlegge den eldste skogen for å sikre god forvaltning av denne, må følges opp!

Hva skjer med karbonet og naturmangfoldet ved flatehogst?

Ved flatehogst frigjøres karbonet som er lagret i bakken og utslippet fortsetter i 10–30 år. Grunnen til dette er at jordbunnen blir eksponert for mer lys, mer nedbør og større temperaturendringer som øker nedbrytingen av organisk materiale og frigjør CO2 fra bakken. Dette skjer når symbiosesoppnettverket dør og nedbrytningssopper overtar. Utslippet blir forsterket ved pløying av skogbunnen. Ifølge ulike forskningsartikler kan det ta fra 50 til 100 år å binde opp karbonet igjen i det samme arealet og tilbakebetale karbongjelden. Det anslås at omtrent halvparten av artsmangfoldet faller bort ved flatehogst.

En mer naturvennlig forvaltningspraksis i skogbruket kan gi større karbonfangst, økt karbonlagring, og et rikere biologisk mangfold. Mest karbon er lagret i naturskog og en mer skånsom drift i de eldste naturskogene vil bidra til å ta vare på karbonlagrene og bidra til et rikere biologisk mangfold. Skog pleier å hogges etter 50-100 år. Grantrær har en livssyklus på 400 år og en stor forskningsartikkel viser at store og gamle trær tar opp mer CO2 enn yngre trær fordi de forbruker mer energi i kraft av sin størrelse (4). Å øke omløpstiden og la skogen stå lengre vil dermed også føre til økt fangst og lagring av CO2. Jo lengre skogen står jo større sjanse er det for at den vil igjen utvikle naturskogskvaliteter, konkluderer NIBIO rapport (3).

Viktigheten av skogvern i klimasammenheng og for det biologiske mangfoldet er forankret bredt blant forskere fra hele verden. I november signerte 11 000 forskere fra 153 land et opprop som advarte om klimakrisen og krever handling! Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience . Et av seks punkter handler om hvordan verdens natur og økosystemer spiller en avgjørende rolle for å redde oss fra klimakrisen. Eksplisitt[  sier forskere at for å berge oss er det nødvendig med å verne gammelskog og restaurere natur som binder CO2.

Vi trenger en fortgang i skogvernet!

Norge har et mål om å verne 10% av den produktive skogen og per i dag er 3,8% produktiv skog vernet og 5% av skogen totalt. I tillegg setter av skogbruket små flekker til naturtyper/nøkkelbiotoper som utgjør ca 2%. Vern skjer kun på frivillig basis og Norge har de siste årene brukt omtrent 450 millioner kroner årlig i erstatning til skogeiere som frivillig melder inn skogen sin til vern, som fungerer veldig bra. Denne summen må økes betydelig. De siste årene er det vernet omtrent 0,3 prosent i året. I dette tempoet vil det ta omtrent 20 år før målet er nådd. Vi trenger en skogvernmilliard, slik som WWF sier! Grunnen til at vi trenger mer penger nå er at tidsperspektivet er viktig. Nødvendige klimatiltak må skje innen de neste 10 årene og de eldste naturskogene forsvinner med stormskritt!

Både klimaendringene og tapet av biologisk mangfold viser at det er behov for en fortgang i skogvernet og et storstilt skippertak for å kartlegge den eldste skogen.

Forskningskilder

(1) Karbonlagring i norske økosystemer. Jesamine Bartlett, Graciela M. Rusch, Magni Olsen Kyrkjeeide, Hanno Sandvik & Jenni Nordén. NINA rapport 1774. 2020.

(2) OPPTAK OG UTSLIPP AV CO2 I SKOG. Vurdering av omløpstid, hogstmetode og hogstfredning for CO2-binding i jord og trær. Petter Nilsen, Kåre Hobbelstad og Nicholas Clarke. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 06/2008.

(3)Naturskog i Norge.En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens  takstomdrev fra 1990 til 2016. Ken Olaf Storaunet og Jørund Rolstad. NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 44 | 2020.

(4) Rate of tree carbon accumulation increases continuously with tree size. N.L. Stephensen, A.J. Das. Nature volume 507, pages90–93(2014).


Leave a Reply

Your email address will not be published.